I helgen var jeg på besøk i Oslo hos Marit. Tiden gikk veldig fort, men sånn er det vel når man har det bra. Hun bor på sinsen og har utsikt over hele byen. Ganske stilig utsikt når det er mørkt og alle lysene i byen står på.
Jeg hadde planlagt å komme med natttoget til fredag morgen, men tok et tidligere tog på torsdag uten å fortelle Marit. Intensjonen var å overraske henne. Da jeg endelig fant fram til Fjellhaug og blokken hun bor i, tok hun ikke telefonen og batteriet røk. Porttelefonen fungerte heller ikke, så jeg sto uten så mange muligheter. Jeg visste at hun bor i 4. etasje, og at hun hadde utsikt mot byen, så jeg kikket opp. I et av vinduene kom et krøllete hode til syne. Flaks tenkte jeg, og sa "Hei". Hun sa: "Hei..?" med tydelig skepsis i stemmen, så kom: "Tuller du?" og vips var hun fire etasjer lenger nede og i armene mine.

Ting vi fikk gjort: ha en koselig helg, treffe venner, nestenvenner, og muligens kommende venner, høre storband på musikkpaviljongen, ta t-bane og trikk, gå, drikke mocca, se wall E, spise snop, bli forkjølet.

Ting vi ikke fikk gjort: se på stjernene, rusle på taket av den nye operaen, drikke orntlig kaffe, spist opp snopet, laget mer enn speilegg til middag, vært på konsert.

Kort oppsummert: vellykket helg :)

idag har vi vært sammen en måned. det er vel verdt å nevne.