Na er jeg pa Filippinene, dette er forste sjansen jeg har til a skrive hjem. Det har vaert utrolig mange inntrykk til na. Vi har reist enormt langt, bortimot tre dogn, gjennom syv tidssoner. Byen vi er i na heter Banaue, og ligger pa oyen Luzon, nord pa Filippinene. Det er en fjellby som er kjent for sine risterasser oppover fjellsidene. De fleste folkene her lever av det de dyrker, men det er ogsa endel sma butikker og resturanter pga turistene som kommer for a se risterassene. Vi bor pa en bibelskole som er drevet av CITAC, Criest Is The Answer Church. Vi ble tatt hjertelig imot av representanter for menigheten nar vi kom. Her er det en helt spesiell varme i ansiktene pa de kristne brodrene og sostrene her. Venji er et veldig godt eksempel pa akkurat dette. Hun er en dame pa 65 ar, pastor i en lokal menighet. Hun smiler hele tiden, og hele henne utstraler en sa stor kjaerlighet som bare Gud kan gi! igarkveld ble vi med henne til menigheten hennes, (en fantastisk tyr pa taket av en jeepney...) men da vi kom frem hadde folka fra menigheten dratt hjem, for vi kom litt sent, og de matte hjem for kvelden. Hun var lei seg for dette, men lurte pa om vi ville holde en samling for de fa som var der. Det ville vi gjerne, sa vi viste et av dramastykkene vi hadde ovd inn, en dans og to av oss hadde fortalte litt om var historie, hva Gud har gjort i livene vare. Det kom flere og flere til lokalet vi hadde samlingen (lokelet var kjelleren til en liten butikk. Eieren av butikken hadde stilt rommet til disposisjon for kirken. Rommet hadde egentlig bare to vegger og noen soyler for a holde butikken oppe...). Det ble en fantastisk stund, hvor de ble veldig oppmuntret av det vi hadde a dele, og vi ble veldig oppmuntret av a vaere pa besok hos en sa liten, men sa ekte kirke.

Vi har mott veldig mange flotte mennesker her i Banaue. Stort sett alle vi treffer syns det er kjekt med hvite, og i kirkesammenheng er det stas for dem a fa besok av sa unge mennesker som vil drive misjonsarbeid sa langt hjemmefra. En av tingene jeg syns er sa bra er maten vi kan reise halvveis rundt jorden, med fly, til Filippinene og med buss langt opp i fjellene, og mote kristne brodre og sostre, og med en gang ha et spesielt felleskap med dem. Vi kommer fra helt forskjellige kulturer og helt forskjellige land, men nar vi motes har vi det viktigste felles, nemlig av Gud er var far og at Jesus har frelst oss. Det er temmelig heftig..

Siden vi kom her har vi faktisk spist nesten alle maltidene vare pa resturant. Det er en kvinne fra kirken som driver restauranten, sa vi stotter henne ved a spise der. Det har blitt stamstedet vart. De serverer veldig god mat,god cola pa glassflaske, men ikke sa god kaffe:) en av mine favoritter er Chicken Adobo. Det er en rett med grillet kylling i soyasaus med gronnsaker og pepper i sausen...nyyyydelig! Alle retter serveres selvfolgelig med lokal ris. Sa forelopig har vi nesten hatt det litt for bra i matveien. Men pa tirsdag reiser vi videre til Lagawe, en by ca en time sor. Da blir det nok litt enklere mat.

Na er det sondag kveld her. Vi har vaert pa gudstjeneste imorges, hvor vi hadde litt opplegg, men det var invitert en taler utenbys fra, sa vi hadde ikke hele motet. Etter gudstjenesten ble alle invitert til lusj hos en lokal dame som hadde lagt barnet sitt frem for velsignelse av kirken (neten som barnedap, bare uten dap.. liksom). Vi takket ja. Vi gikk samlet fra kirken til hennes hus og vi ble servert god mat og hadde en fin stund der og snakket med endel lokale. Huset var lite og det var mange som kom, sa vi satt alle veier og spiste kylling og ris.
Litt senere kom hentet Venji oss og vi kjorte opp til et utkikkspunk hoyt over byen. Der tok vi endel bilder og kjopte litt suvenirer. Det var take da vi kom, men like etterpa klarnet det opp og vi fikk se en fanyastisk utsikt over risterassene.
Da vi satt oss i bilen spurte Venji meg om jeg hadde kjopt suvenirer i en spesiell butikk. Det hadde jeg gjort, og hun syns det var kjempeflott, for pa den maten hadde jeg hjulpet en kristen butikkeier som var gift med en pastor. Vi dro videre til et barnehjem pa toppen av fjellet. Det ble kalt Noahs Arc, og ble drevet av en Canadier. Vi ble mott av mange barn som var kjempeglad for a fa oss pa besok. Vi danset for dem, fortalte historier fra Bibelen, viste dramastykker, sang med dem, og laerte dem en dans. De var kjempetakknemlige og var kjempeengasjert i alt vi gjorde og viste dem. De fleste av disse barna hadde vaerken mor eller far, men allikevel var det sa mye liv og kjaerlighet mellom dem at det var umulig a unnga a bli rort.

men det er endel kontraster her. Siden dette er en turistby, har de et svaert hotell litt utenfor byen. Meg, Stig og Tore var pa leit etter en internettsjappe, sa veien forte oss opp til luksushotellet. Her er det luksus over en lav sko. Omradet er inngjerdet og det nesten en egen vestlig verden innenfor gjerdne. Det foltes ganske rart a ga inn her, nar vi hadde vaert vant til a vaere nede i byen og sett forholdene slik som de lokale lever. Som du sikkert har skjont fant vi internett her, og det gikk akkurat opp for meg at jeg na har veltet meg i enternettluksus i en hel time. Sa det er sikkert pa tide a avslutte denne lange posten. jeg vil bare skrive at vi har det veldig bra, og at vi har vaert med pa mye spennende og jeg tror det ligger mange utfordringer foran oss ogsa.

K