Nå er det mandagskveld på mosvangen, og for ca 24 timer siden kom jeg ut fra Stavanger Konserthus, etter en fantastisk konsert med Odd Nordstoga. De som følger litt med på denne bloggen har nok fått med seg at jeg er fan av Odd´en. Han troner for tiden på ukens cd ( for mange uker på rad..), og den siste cd´en hans går på repeat på ipoden. Jeg tenkte flere ganger i forrige uke at jeg måtte komme meg på en av konsertene hans, men det var bare ved et slumpetreff at jeg fant ut at han skulle spille i stavanger søndag kveld. Men... det var et skår i gleden: I mitt travle liv her i stavanger, sier jeg ja til å være med på mye rart, og akkurat denne søndagskvelden skulle jeg være med å spille til lovsangen på gudstjenesten i IMI-kirken. det er vanligvis en ting jeg forbinder med pur glede, men denne søndagen hadde jeg virkelig lyst å få med meg begge deler.. så jeg tok sjansen på at ikke gudstjenesten skulle vare så lenge, og kjøpte billeter til konserten klokken halv åtte.

...

men, det viste seg at gudstjenesten skulle bli unormalt lang ( og det var egentlig bra, ikke misforstå meg.. ) og jeg kom meg ikke avgårde før klokken var halv åtte.. Så jeg hev meg på sykkelen min og trosset regværet for å komme meg fortest mulig ned til odd med band. Jeg var usikker på om et så fromt konserthus ville slippe inn en svett og regnvåt bergenser i ruteskjorte og helsetrøye, femten minutter etter konsertstart, men jeg var klar for å finne det ut!


Vel, det ble ikke noe problem med vaktene, og når jeg entret konsertsalen spilte odd og gutta en av ynglingskuttene fra den nye skiven (høres litt vglistatopptjue ut;): Vandringsvise.. mmm, god stemning! Resten av konserten var fantastisk bra!! Det ble dans på et par heldige publikummere, og helt på slutten tok odd og bandet en rundtur rundt i salen, til begeistring for en godt voksen kvinne som satt litt lengre inn på raden min. Hun kjempet seg forbi meg, og ut i midtgangen for å ta på stjernen. Hehe, det var ganske kult!


Vel, må nok innrømme at jeg savnet kjæresten min der jeg satt aleine på konserten. Det er jo tross alt hennes fortjeneste at jeg har begynt med odd. Takk johanne:)

Jaja, det be et litt langt innlegg denne gangen, litt om min travelhet, ingenting om håndarbeid ( spesielt lite om strikking og hekling) , men ganske mye om oddemann.

Snakkes